Infeksjonsforebygging – et globalt tema

Sykehusinfeksjoner har alltid vært et fremtredende tema på sykehus over hele verden. Eldre pasienter er spesielt utsatt, og pasienter med flere sykdommer og premature babyer med underutviklet immunsystem er særlig sårbare. På 1990-tallet begynte mange europeiske land å utvikle overvåkingssystemer for å bekjempe problemet. Dette ble utløst av studier på tvers av avdelinger, som målte forekomsten av sykehusinfeksjoner i ulike stadier. Disse studiene har allerede gjort sykehuspersonale kjent med infeksjonsdokumentasjon. Etter disse første undersøkelsene har mer enn ti europeiske land etablert sine egne overvåkingssystemer for postoperative sårinfeksjoner.

I nesten alle landene som deltar, er de respektive nasjonale overvåkingssystemene gratis. Det belgiske National Surveillance of Infections in Hospitals (Nasjonal overvåking av infeksjoner på sykehus – NSIH) betaler dessuten deltakende institusjoner en kompensasjon for deltakelsen.

Det amerikanske National Nosocomial Infections Surveillance System (NNIS), i dag kjent som NHSN (National Healthcare Safety Network), sponses av Centers for Disease Control (CDC) og har samlet inn nasjonale data i flere tiår. Dataene rapporteres frivillig av deltakende sykehus over hele landet, som overvåker spesifikke høyrisikogrupper. De samler inn data som omfatter demografiske karakteristika, infeksjoner og utfall. Som et resultat av dette kan systemet beregne trender og risikofaktorer som støtter utviklingen og evalueringen av infeksjonsforebyggende strategier.

I Tyskland etablerte National Referanse Center for Surveillance of Nosocomial Infections (NRZ) i Berlin Krankenhaus-Infektions-Surveillance-systemet (KISS) i 1996. I dette nasjonale nettverket kan sykehus samle sine infeksjonsdata i samsvar med standardiserte metoder. I dag deltar ca. 1400 av nesten 2000 sykehus i Tyskland i minst én modul i KISS-systemet. Hvert sykehus kan så selv bestemme hvilke avdelinger som skal delta. Data kan dessuten samles inn for prosedyrer som utføres med en gitt hyppighet.²
Etter den første begrensningen i datainnsamling i intensivavdelinger og kirurgiske avdelinger, er systemet nå utvidet til å inkludere ytterligere fem moduler. Med disse tilbudene har KISS en av de mest mangefasetterte datainnsamlingsmodellene i verden. NEO-KISS-elementet som brukes for å samle inn epidemiologiske infeksjonsdata fra nyfødt intensiv avdelinger, er spesielt verdt å merke seg. Alle nyfødtsykehus i Tyskland er tilknyttet dette systemet. ^{2, 4}
Den største forskjellen mellom det tyske NEO-KISS og det amerikanske NHSN ligger i definisjonen av nyfødte. NHSN klassifiserer barn opp til ett år som nyfødte. "Men det er stor forskjell på behandlingen av ettåringer og nyfødte som ikke engang har oppnådd normal fødselsvekt," sier professor Petra Gastmeier, leder for det nasjonale referansesenteret og med-grunnlegger av det tyske KISS. ^{2, 5}

En annen tysk oppfinnelse, HAND-KISS, brukes også i Frankrike. Siden 2007 har bruken av hånddesinfeksjonsmidler blitt nøyaktig dokumentert i Frankrike: Det brukes et graderingssystem som går fra A (svært godt) til E (svært dårlig). Begge landene rapporterte om suksess, og etter innføringen av datainnsamlingen har bruken av hånddesinfeksjonsmidler økt betraktelig.^2,4 I tillegg fokuserer Frankrikes overvåkingssystem Réseau d’alerte d’investigation et de surveillance des infections nosocomiales (RAISIN) på postoperativ sårinfeksjon og infeksjonsdokumentasjon i intensivavdelinger. Det finnes fem overvåkingssentre i hele Frankrike, som samler inn data for den sentrale, offentlige helsetjenesten. Deltakelse i det franske systemet er frivillig, selv om dødsfall grunnet sykehusinfeksjoner må rapporteres i likhet med sjeldne eller uvanlige infeksjonssykdommer.

Nederland anses vanligvis som det beste landet for infeksjonsforebygging, og selv om tallene for postoperative sårinfeksjoner ikke er bedre enn det europeiske gjennomsnittet, er tallene for resistente bakterier på et lavt nivå. Dette er absolutt eksemplarisk. En mer fordelaktig fordeling av personale samt intensivavdelinger som nesten utelukkende har enkeltrom, bidrar definitivt til disse gode resultatene.²
Det nederlandske overvåkingssystemet PREventie van ZIEkenhuisinfecties door Surveillance (PREZIES) ble etablert i 1996 og samler inn data om enhetsrelatert lungebetennelse, tilfeller av blodforgiftning og postoperative sårinfeksjoner. Det nederlandske overvåkingssystemet koordineres av det nasjonale instituttet for kvalitetssikring og den offentlige helsetjenesten. Deltakelse i systemet er frivillig og holdes strengt konfidensiell. En dom fra 2004 beskytter sykehus mot konkurransemessige ulemper som kan oppstå etter slik rapportering, og fritar dem uttrykkelig fra ansvar for å publisere sine infeksjonsdata.

Et svensk system spesialiserer seg på overvåking av pasientbasert antibiotikabruk (ACS). Med dette systemet registreres administrerte antibiotika for hver pasient daglig. Andre europeiske land har også en form for overvåking av antibiotikabruk, men i disse tilfellene baserer tallene seg bare på kumulative data fra de utleverende sykehusapotekene. Dermed samler de bare inn data for sykehusbasert bruk av antibiotika. Et pasientbasert ACS-system gir et bedre grunnlag for administrering av antibiotika og kan også vise forbindelse til fremvoksende resistenser. Sykehusenes deltakelse i dette systemet er frivillig.^{1, 2, 6}

Det østerrikske Nosocomial Infections Surveillance System (ANISS) opererer også på frivillig basis og har vært på plass siden 2004. Et nasjonalt referansesenter koordinerer datainnsamlingen. Systemet gjør utstrakt bruk av spesifikke indikatoroperasjoner. I 2013 ble for eksempel data fra ca. 5700 hofteimplantatoperasjoner, 4200 keisersnitt og nesten 500 bypassoperasjoner dokumentert. Ytterligere indikatorprosedyrer i Østerrike omfatter ulike operasjoner i tykktarmen, masektomier, implanteringer av kneproteser og kolecystektomier.^{1, 7, 8}

Deltakelse i overvåkingssystemet er delvis obligatorisk i Storbritannia. Nosocomial Infection National Surveillance Service (NINSS) ble etablert i 1996 og samler inn epidemiologiske data om postoperative sårinfeksjoner og blodforgiftning. Siden 2001 kreves det at sykehus i Storbritannia rapporterer visse infeksjoner til Health Protection Agency (f.eks. ortopediske sårinfeksjoner eller sepsis forårsaket av Stafylokokkus aureus). Tjenesten bruker disse dataene til ytterligere dokumentasjon og publisering. ^1,6

Det best kjente østeuropeiske overvåkingssystemet har eksistert i 14 år i Polen. Dette systemet bruker NHSNs metoder fra USA og støttes også i utstrakt grad av amerikanerne. Derfor dokumenteres de samme elementene – infeksjoner forbundet med intensivmedisin og postoperative infeksjonssykdommer – av det polske Society for Hospital Infection ved universitetet i Krakow.

Etableringen av European Centre for Disease Prevention and Control (ECDC) i 2005 førte til en harmonisering av hygieneovervåking i europeiske land. Dette var maktpåliggende fordi sykehusinfeksjoner fortsatt er svært utbredt. På grunnlag av data samlet inn i hele Europa, viser det Stockholms-baserte ECDC rundt 3,2 millioner sykehusinfeksjoner som oppstår hvert år.^{2, 6, 9}

De største europeiske landene, Storbritannia, Frankrike og Tyskland, er rangert i den nedre delen av middelområdet i rangeringen "Prevalence of HAIs and antimicrobial use" (Forekomst av sykehusinfeksjoner og bruk av antimikrobielle midler". Det at land som Romania og Latvia presenterer bedre tall, kan være forvirrende til å begynne med. "En av grunnene til dette", forklarer den tyske eksperten Gastmeier, "er at de har en dårligere medisinsk infrastruktur, særlig når det gjelder mikrobiologisk diagnostikk. Mange sykehusinfeksjoner blir helt enkelt ikke identifisert som det, og dermed får disse landene en bedre rangering".^{2, 9}