Rundt 85 % av all ammoniakk brukes til å produsere syntetisk nitrogengjødsel. Ammoniakk har også en rekke andre bruksområder som for eksempel kjøling, gruvedrift, farmasøytiske produkter, vannbehandling, plast og fibre, reduksjon av nitrogenoksider (NOx).

Ammoniakkproduksjonen stod for rundt 45 % av det globale hydrogenforbruket, eller rundt 33 millioner tonn (Mt) hydrogen i 2020. Det er kun raffineringsindustrien som bruker mer hydrogen i dag. Ved å erstatte konvensjonell ammoniakk med grønn ammoniakk produsert fra grønt hydrogen gir det en mulighet for å avkarbonisere den kjemisk industrien og dermed støtte cleantech og energiomstillingen.

Nye bruksområder som utforskes inkluderer blant annet å bruke grønn ammoniakk som karbonnøytralt drivstoff i maritim sektor, til stasjonær kraftproduksjon og være en hydrogenbærer for langtransport. International Renewable Energy Agency (IRENA) anslår at innen 2050, i et scenario i tråd med Parisavtalens mål om å holde den globale temperaturstigningen innenfor 1,5 grader Celsius (°C), vil denne overgangen føre til et 688 Mt ammoniakkmarked, nesten fire ganger større enn dagens marked. Denne ammoniakken blir avkarbonisert, med 566 Mt ny fornybar ammoniakkproduksjon (fra grønn hydrogen og fornybar energi), supplert med fossilbasert ammoniakkproduksjon i kombinasjon med karbonfangst og -lagring (CCS).

Ammoniakk (NH3) er svært gifitig og det må derfor utvises forsiktighet når du arbeider i områder der ammoniakk kan være tilstede. Det er viktig hvor du tar målingene – Ammoniakk er lettere enn luft og derfor bør målinger tas i lommer eller høyt oppe.